LÆRINGSMÅL: Forstå hvordan kosthold og livsstil kan påvirke helsen din på en god eller dårlig måte.

1A.
HVA ER FETT?

Maten du spiser inneholder forskjellige typer fett. Fett fra dyreriket kaller vi animalsk fett (animal = dyr), mens fett fra planter og frø kaller vi vegetabilsk fett. (Vegetable = grønnsak).

 

Du har sikkert hørt om både «sunt» og «usunt» fett, og så har du kanskje hørt om mettet fett og umettet fett? Og som om ikke det var nok finnes det også både synlig og usynlig fett! For å forstå forskjellene skal vi derfor lære om hvordan fettet er bygd opp.

 

De ulike typene fett har alle ulike egenskaper. Dette gjelder både for fettet du lager mat med, og det fettet som finnes i kroppene våre. Svaret på hvordan de ulike fettypene fungerer ligger i molekylene – altså hvordan fettet er bygget opp.

 

Hoveddelen av fettet i matvarene våre kaller vi triglyserider. Et triglyseridmolekyl er satt sammen av fire byggesteiner: glyserol og tre ulike fettsyrer. Fettsyrer består av en lang rekke karbonatomer som har knyttet hydrogenatomer til seg, og har en syregruppe i enden.

 

KARBONATOMER = C 
HYDROGENATOM = H
SYREGRUPPE = COOH

 

Fettsyrene kan være like eller ulike, mettede eller umettede – og ofte med ulikt antall karbonatomer i kjeden. Når maten blir fordøyd brytes fettet ned, og de enkelte fettsyrene frigis fra glyserolet – og det er disse ulike fettsyrene kroppen bruker til mange forskjellige oppgaver.

1B.
METTET FETT

Mettet fett finnes hovedsaklig i matvarer fra dyreriket (animalsk fett), som fete kjøtt- og meieriprodukter og har en hard konsistens når det er kaldt. Av helsemessige årsaker er det smart å bytte ut mettet fett med umettet fett.

 

METTEDE FETTSYRER
Den vanligste mengden karbonatomer for fettmolekyler i mat er fra 4 til 24 stykker. Karbonatomer har fire «armer» som kan binde seg til andre atomer. Dersom alle de fire armene i karbonkjeden har fått hydrogen festet til seg, har vi en mettet fettsyre. Mettede fettsyrer kjennetegnes ved at de bare har enkeltbindinger mellom karbonatomene, og derfor er helt mettet med hydrogenatomer.

En mettet fettsyre har form som en rett stav. Fasongen gjør at fettmolekylene kan pakke seg sammen veldig tett. Dette er grunnen til at mettet fett er hardt når det er kaldt etter å ha stått i kjøleskapet. Jo flere mettede fettsyrer som er pakket sammen, jo mer varmerenergi kreves det for at molekylene skal frigjøre seg fra hverandre. Når slikt fett blir romtemperert blir det mykt, men beholder likevel sin faste konsistens.

1C.
UMETTET FETT

Umettet fett er enten enumettet eller flerumettet og har en myk eller flytende konsistens når det er kaldt. Gode kilder til umettet fett er plantemargariner, oliven, fet fisk, nøtter, avokado, og en rekke oljer som raps-, soya- og maisolje.

UMETTEDE FETTSYRER
Fettsyrer som har dobbeltbindinger én eller flere steder på fettsyren, kalles umettede fettsyrer.

En fettsyre med bare én dobbeltbinding er enumettet, mens en fettsyre med flere dobbeltbindinger kalles flerumettet. I en dobbeltbinding brukes to av karbonets fire «armer» til å binde seg til naboatomet, og gjør at karbonatomet ikke er mettet med hydrogen, slik som i en mettet fettsyre.

Umettede fettsyremolekyler har én eller flere knekk i strukturen og kan dermed ikke pakke seg like tett og regelmessig sammen som de mettede fettsyrene kan. For umettede fettsyrer kreves det derfor mye mindre varmeenergi for å bevege fettmolekylene mot hverandre. Dette er grunnen til at umettet fett er mykt eller flytende også når det er kaldt.

1D.
ESSENSIELLE FETTSYRER

Noen fettsyrer klarer ikke kroppen å produsere selv og da må vi få dem tilført gjennom maten. Disse kalles essensielle fettsyrer og det finnes to stykker: Alfalinolensyre (ALA) og linolsyre (LA). Begge er flerumettede fettsyrer, men alfalinolensyre er en omega-3-fettsyre og linolsyre er en omega-6-fettsyre.

 

Essensielle fettsyrer har en rekke funksjoner for vår generelle helse, de er viktige for hud, ledd og immunforsvar, forebygging av hjerte- og karsykdommer, og de har en gunstig virkning på kolesterol. Ikke minst er omega-3 fettsyrer viktig for barn i vekst, fordi omega-3 er gunstig for normal hjerne- og synsfunksjon.

 

HVORFOR HETER DET OMEGA-3 OG OMEGA-6 FETTSYRE?
Når den ytterste dobbeltbindingen i fettsyren er på det tredje siste karbonatomet i kjeden, kalles fettsyren omega-3. Dersom den ytterste dobbeltbindingen hadde vært på sjette ledd, ville vi kalt fettsyren omega-6.

 

GODE KILDER TIL OMEGA-3 får vi fra planteriket gjennom rapsolje, soyaolje, linfrø og valnøtter – eller nesten alt som vi finner i havet av fet fisk som makrell, laks, sild, ørret, ansjos eller sardiner. Gode kilder til omega-6 er oljer og plantemargarin.

1E.
KOLESTEROL

Kolesterol er et fettstoff som har mange viktige oppgaver i kroppen, og er helt nødvendig for at du skal kunne nyttiggjøre deg av fettet i maten. En av hovedoppgavene er å frakte andre typer fett rundt i kroppen.

Jo mer mettet fett du spiser, desto mer kolesterol produseres for å få gjort jobben. Kolesterol er også nødvendig for å produsere hormoner og cellemembraner. Du finner kolesterol naturlig i både matvarer og i kroppen vår.

For mye kolesterol er imidlertid ikke bra for helsen, og det er vanligvis voksne og eldre som har for mye av dette. En av årsakene kan være at de spiser for mye mettet fett, fordi mettet fett øker det dårlige kolesterolet. Men også unge kan ha for høyt kolesterol. Det er derfor viktig å være litt bevisst på hva slags fett du spiser allerede nå som ung. Er du grei med kroppen din nå, vil du ha igjen for det resten av livet.

TO TYPER KOLESTEROL:

LDL (Det dårlige kolesterolet) kan feste seg langs veggene i blodårene og føre til innsnevring av blodårene eller at blodårene tettes igjen. Dersom blodårene til hjertet tettes igjen, oppstår et hjerteinfarkt. Hvis dette skjer i blodårene i hjernen, inntreffer et hjerneslag.

HDL (Det gode kolesterolet) frakter kolesterol fra cellene til leveren hvor det brytes ned.

Hva kan du om fett og kolesterol?

1G.
PUGGEFAKTA
OM FETT I FORMLER

METTET FETT kommer i hovedsak fra dyreriket (animalsk fett), som fete kjøtt- og meieriprodukter og har hard konsistens når det er kaldt. Av helsemessige årsaker er det smart å bytte ut mettet fett med umettet.

UMETTET FETT kommer fra planteriket (vegetabilsk fett) og er mykt eller flytende når det er kaldt. Gode kilder til umettet fett er plantemargariner, oliven, fet fisk, nøtter, kokos, avokado og en rekke oljer.

OMEGA-3 OG OMEGA-6 FETTSYRER er helsefremmende og må tilføres via maten. Gode kilder til Omega -3 får vi fra planteriket og fet fisk.

KOLESTEROL er viktig for at kroppen din skal kunne nyttiggjøre seg fettet i maten.
Men for høyt kolesterol i blodet skaper problemer og kan føre til hjerte- og karsykdommer. For mye mettet fett er årsak til dette. Umettet fett kan senke kolesterolet.

TO TYPER KOLESTEROL det dårlige LDL og det gode kolesterolet HDL.

METTEDE FETTSYRER har form som en rett stav. Fasongen gjør at fettmolekylene kan pakke seg sammen veldig tett. Dette er grunnen til at mettet fett er hardt når det er kaldt etter å ha stått i kjøleskapet.

UMETTEDE FETTSYRER har én eller flere knekk i strukturen og kan dermed ikke pakke seg like tett og regelmessig sammen som de mettede fettsyrene kan. Derfor er umettet fett mykt eller flytende også når det er kaldt.