TACO- KALKULATOR

Hvordan ser din favoritt-taco ut? Inneholder den mye eller lite mettet fett? Og har du tenkt på at også tacoen din har et klimaavtrykk?

Lærte du noe av å prøve taco-kalkulatoren? Ta quizen!

Mat og bærekraft

FNs 17 bærekraftmål er en felles arbeidsplan for verden, hvor målet er å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Hva har maten vi spiser med det å gjøre?

Veldig mye, faktisk! Verdens matproduksjon står for ca. 30 prosent av alle klimagassutslipp. Dessuten kreves det store land- og vannressurser for å dyrke og produsere kjøtt, grønnsaker, frukt, korn og andre råvarer.

 

Bærekraft og mat er komplisert

Hvorvidt maten vi kjøper, lager og spiser er bærekraftig eller ikke, kommer an på mange forskjellige forhold. Ett veldig viktig parameter i produksjon av råvarer er klimagassutslipp, som vi har lagt til grunn i tacokalkulatoren. Som du helt sikkert opplever når du prøver deg på forskjellige ingredienser der, går klimaavtrykket ditt opp når du velger kjøttprodukter, og ned når du velger plantebaserte produkter.

 

Men i et bærekraftperspektiv er det flere forhold enn klimagassutslipp som spiller inn. Produksjon av all slags mat krever for eksempel mye vann. Dersom produksjonen foregår et sted der vann er en begrenset ressurs, må hensynene balanseres. Matproduksjon krever også store landarealer, hvor det kan ligge kimer til mange slags konflikter. Ifølge Regnskogfondet er etterspørsel etter råvarer hovedårsaken til at regnskogen ødelegges. Over halvparten av all avskoging det siste tiåret skyldes jordbruk og i hovedsak produksjon av palmeolje, soya og kjøtt. 

 

Og så kommer det an på hvordan maten produseres, transporteres og oppbevares. Brukes det sprøytemidler? Dersom den dyrkes i energikrevende drivhus, spiller det en rolle hvor energien kommer fra? Og som forbrukere i Norge, er vi selvfølgelig avhengig av at mye frukt og grønt importeres. Frukt produsert i Sør-Europa flyr ikke like langt som frukt produsert i Sør-Amerika.

 

Dette kan vi tenke på i butikken

Selv om vi står overfor mange dilemmaer, finnes det noen tommelfingerregler vi kan prøve å følge for å ta bevisste valg i butikken:

– Plantebaserte råvarer har et mye lavere klimaavtrykk enn kjøttbaserte.
– Kortreiste råvarer har lavere klimaavtrykk en tilsvarende som er importert.
– Lokalproduserte råvarer i sesong, dyrket utenfor drivhus, har svært lave klimaavtrykk.
– Det finnes en rekke merkeordninger på matvarer som forteller at produktet er produsert etter visse kriterier. Organisasjonen Framtiden i våre hender peker på Raiforest Alliance, Fairtrade, Krav, og Ø-merket fra Debio, som noen av disse man kan se etter.

 

Og så er det én veldig konkret ting, som vi alle kan gjøre noe med: Å kaste mindre mat!

Det store matsvinnet vårt

Verdens matproduksjon står for 30 produsent av alle klimagassutslipp. Men ifølge FN kastes en tredjedel av all maten som blir produsert! Matsvinnet står for 10 prosent av utslippene knyttet til matproduksjon.

Husholdningene kaster mye mat

Ifølge en rapport fra Norsk institutt for bærekraftforskning (Norsus), ble det i 2019 kastet totalt 417 000 tonn spiselig mat i Norge. Dette tilsvarer ca. 78 kilo per innbygger, og tilsvarer en verdi på over 20 milliarder kroner.

I Norge står husholdningene for over halvparten (55%) av matsvinnet. Måltidsrester og bakevarer er det vi kaster aller mest av. Og de viktigste årsakene til det, er at maten glemmes i kjøleskapet, eller at den er utgått på dato.

Ifølge matvett.no er det ti ganger mer miljøvennlig og ressurseffektivt å sørge for at maten som produseres, selges og lages, blir spist av mennesker enn at den behandles som avfall i etterkant.

 Matsvinnet skal halveres

Ifølge Bærekraftmålene, skal matsvinnet per innbygger på verdensbasis halveres innen 2030.  En samlet norsk matbransje (produsenter, butikker og serveringssteder) har gått sammen med myndighetene om en avtale om å redusere matsvinnet. Men men matbransjen allerede har klart å redusere matsvinnet noe, er det, ifølge rapporten fra Norsus, lite som tyder på at matsvinnet hos oss forbrukere er på vei ned.

 

Hva kan vi gjøre med det?

Ønsker du å motta inspirasjon til aktiviteter i mat- og helse rett i innboksen din? Meld deg på nyhetsbrevet fra FeteFakta!