Alle aktivitetene består av noen spørsmål og oppgaver. Bruk litt tid før du går i gang til å tenke over hvordan du tror resultatet blir. Husk å bruk sansene dine og reflekter underveis. Når du har gjennomført aktiviteten, ser du om antakelsene dine stemmer. Kanskje finner du også ut andre ting om hvordan fett oppfører seg?
RETT BAKEFETT
Å bake er gøy! Men har du tenkt på at alle ingrediensene du bruker har en betydning for resultatet? Det gjelder også fettet du baker med. Matoljer, ulike typer margarin og smør er de vanligste typene fett vi bruker i matlaging. Hva du bruker påvirker hvordan tilberedningen går, hvilken konsistens og utseende maten får. Og ikke minst hvordan maten smaker!
De ulike typene fett har ulik konsistens, og det betyr mye for resultatet. Oljer er flytende, margarin kan være både flytende, mykt eller hardt, mens meierismør er hardt når det kommer fra kjøleskapet.
Nå skal du teste hvordan cookies blir med ulike typer fett.
ETT FETT COOKIES
VELG ÉN FETTYPE:
A. 100 g romtemperert Melange
B. 1.1 dl flytende Melange
C. 0.9 dl nøytral olje
1 stk stort egg
1 ts vaniljesukker
1 ts bakepulver
2.5 dl hvetemel
2 dl havregryn (små lettkokte)
50 g kokesjokolade
50 g mandler
SLIK GJØR DU DET
Steketemperatur 200°C – Steketid ca. 10 min.
1. Pisk romtemperert Melange og sukker til smørkrem og pisk inn egget.
2. Bland inn vaniljesukker, bakepulver og hvetemel til du får en jevn deig.
3. Bland deretter inn havregryn og til slutt hakkede nøtter, rosiner eller hakket sjokolade.
4. Rull små kuler av deigen og legg dem på stekeplater med bakepapir.
5. Sørg for at det er litt mellomrom mellom hver av dem (oppskriften gir ca. 35 stykker).
Stek kakene midt i ovnen ved 200°C i ca. 10 min. Avkjøles på rist.
TIPS
Her kan du velge selv hva du vil ha i kjeksen. Vi har laget med sjokoladebiter, men makadamianøtter, hakkede mandler eller cashewnøtter er også kjempegodt.
EMULSJON
Når du lager mat skjer det flere kjemiske reaksjoner mellom stoffer i maten. Noen stoffer lar seg ikke blande, som for eksempel olje og vann. Men ved å tilsette et hjelpestoff, en såkalt emulgator, binder stoffene seg sammen likevel. Denne reaksjonen kalles emulsjon.
Vi finner emulsjoner blant annet i majones, saus og i margarin.
Nå skal du prøve å lage en emulsjon.
AIOLI
Til aioli (per pers):
2 eggeplommer
1/2 ss sitronsaft
1/2 ts dijonsennep
1 båt presset hvitløk
2 dl nøytral matolje
salt + pepper
Til søtpotetfries:
2-3 søtpoteter
3 ss maisenna
3 ss olje
1 ts flaksalt
SLIK GJØR DU DET
Steketemperatur 225 grader (varmluft) – Steketid 15-25 minutter
1. Finn frem alle ingrediensene og sett dem på benken, slik at de får samme temperatur.
2. Skrell søtpotetene og skjær dem i staver, ca. 2 cm brede.
3. Legg dem i en bolle med vann i 25-30 minutter (gjerne lengre).
4. Sett stekeovnen på 225 grader varmluft.
5. Lag aioli. Start med å finne frem en høy bolle og visp.
6. Skill eggeplomme fra eggehvite og legg eggeplommene i bollen. Eggehvitene legger du i en annen bolle, som dere kan bruke til noe annet.
7. Tilsett salt og rør dette sammen til eggeplommene er lyse og tykke.
8. Bland inn hvitløk, sennep og sitronsaft.
9. Spe forsiktig med olje mens du visper. Det er viktig å ha en tynn stråle med olje. Pass på at aiolien hele tiden er glatt og blank.
10. Når all olje er tilsatt smaker du til med salt og pepper.
11. Fortsett med søtpotetfriesen. Helle av vannet, tørk søtpotetstavene litt og legg dem i en brødpose. Tilsett maisenna, olje og flaksalt. Vend på posen slik at blandingen setter seg på søtpotetstavene.
12. Fordel søtpotetstavene utover et stekebrett og stek midt i ovnen i 15-20 minutter til de er gjennomstekte inni og sprø utenpå. Dersom de ikke jar blitt sprø utenpå, kan du bruke grillfunksjonen i noen få minutter til slutt.
TEMPERATUR-
SIGNAL
Når vi steker mat bruker vi fett i stekepannen for at den ikke skal brenne seg fast.
Men fettet har også flere funksjoner: Det blir dannet en stekeskorpe som gir god smak, og fettet kan forsterke smaken til råvarene.
Ulike typer fett oppfører seg forskjellig: Noe spruter mer enn annet, noe svir og noe gir fin farge på maten. Og det påvirker helsen din ulikt. Dessuten kan fettet hjelpe deg til å se hvor varm stekepannen er.
Nå skal du finne ut hva som skjer med ulikt fett når det stekes.
FALAFFEL
1stk løk
4 fedd hvitløk
2 ts spisskummen
2 ts koriander
0.5 ts chilipulver
0.5 ts salt
0.5 ts pepper
2 ss hvetemel
4 ss flytende Melange
4 stk nanbrød eller tortillas
SLIK GJØR DU DET
2. Ha kikerter, løk, hvitløksfedd, spisskummen, koriander, chilipulver, salt, pepper og hvetemel i en kjøkkenmaskin og mos til du har en fin masse.
3. Form små boller av falaffelmassen, cirka 16 stykker.
4. Varm opp en stekepanne til middels sterk temperatur og ha i flytende Melange. Stek falaflene til de er gylne på alle sider.
5. Bland inn hvitløk, sennep og sitronsaft
TIPS
Server falaflene i nanbrød eller tortilla med salat, cherrytomater og yoghurt- dressing.
Vil du lage glutenfri falafel, kan du erstatte hvetemelet med kikertmel eller glutenfri lys melblanding.
TACOKALKULATOR
Hvordan ser din favoritt-taco ut?
Inneholder den mye eller lite mettet fett? Og har du tenkt på at også tacoen din har et klimaavtrykk?
Mat og bærekraft
FNs 17 bærekraftmål er en felles arbeidsplan for verden, hvor målet er å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Hva har maten vi spiser med det å gjøre?
Veldig mye, faktisk! Verdens matproduksjon står for ca. 30 prosent av alle klimagassutslipp. Dessuten kreves det store land- og vannressurser for å dyrke og produsere kjøtt, grønnsaker, frukt, korn og andre råvarer.
Bærekraft og mat er komplisert
Hvorvidt maten vi kjøper, lager og spiser er bærekraftig eller ikke, kommer an på mange forskjellige forhold. Ett veldig viktig parameter i produksjon av råvarer er klimagassutslipp, som vi har lagt til grunn i tacokalkulatoren. Som du helt sikkert opplever når du prøver deg på forskjellige ingredienser der, går klimaavtrykket ditt opp når du velger kjøttprodukter, og ned når du velger plantebaserte produkter.
Men i et bærekraftperspektiv er det flere forhold enn klimagassutslipp som spiller inn. Produksjon av all slags mat krever for eksempel mye vann. Dersom produksjonen foregår et sted der vann er en begrenset ressurs, må hensynene balanseres. Matproduksjon krever også store landarealer, hvor det kan ligge kimer til mange slags konflikter. Ifølge Regnskogfondet er etterspørsel etter råvarer hovedårsaken til at regnskogen ødelegges. Over halvparten av all avskoging det siste tiåret skyldes jordbruk og i hovedsak produksjon av palmeolje, soya og kjøtt.
Og så kommer det an på hvordan maten produseres, transporteres og oppbevares. Brukes det sprøytemidler? Dersom den dyrkes i energikrevende drivhus, spiller det en rolle hvor energien kommer fra? Og som forbrukere i Norge, er vi selvfølgelig avhengig av at mye frukt og grønt importeres. Frukt produsert i Sør-Europa flyr ikke like langt som frukt produsert i Sør-Amerika.
Dette kan vi tenke på i butikken
Selv om vi står overfor mange dilemmaer, finnes det noen tommelfingerregler vi kan prøve å følge for å ta bevisste valg i butikken:
– Plantebaserte råvarer har et mye lavere klimaavtrykk enn kjøttbaserte.
– Kortreiste råvarer har lavere klimaavtrykk en tilsvarende som er importert.
– Lokalproduserte råvarer i sesong, dyrket utenfor drivhus, har svært lave klimaavtrykk.
– Det finnes en rekke merkeordninger på matvarer som forteller at produktet er produsert etter visse kriterier. Organisasjonen Framtiden i våre hender peker på Raiforest Alliance, Fairtrade, Krav, og Ø-merket fra Debio, som noen av disse man kan se etter.
Og så er det én veldig konkret ting, som vi alle kan gjøre noe med: Å kaste mindre mat!
Det store matsvinnet vårt
Verdens matproduksjon står for 30 produsent av alle klimagassutslipp. Men ifølge FN kastes en tredjedel av all maten som blir produsert! Matsvinnet står for 10 prosent av utslippene knyttet til matproduksjon.
Husholdningene kaster mye mat
Ifølge en rapport fra Norsk institutt for bærekraftforskning (Norsus), ble det i 2019 kastet totalt 417 000 tonn spiselig mat i Norge. Dette tilsvarer ca. 78 kilo per innbygger, og tilsvarer en verdi på over 20 milliarder kroner.
I Norge står husholdningene for over halvparten (55%) av matsvinnet. Måltidsrester og bakevarer er det vi kaster aller mest av. Og de viktigste årsakene til det, er at maten glemmes i kjøleskapet, eller at den er utgått på dato.
Ifølge matvett.no er det ti ganger mer miljøvennlig og ressurseffektivt å sørge for at maten som produseres, selges og lages, blir spist av mennesker enn at den behandles som avfall i etterkant.
Matsvinnet skal halveres
Ifølge Bærekraftmålene, skal matsvinnet per innbygger på verdensbasis halveres innen 2030. En samlet norsk matbransje (produsenter, butikker og serveringssteder) har gått sammen med myndighetene om en avtale om å redusere matsvinnet. Men men matbransjen allerede har klart å redusere matsvinnet noe, er det, ifølge rapporten fra Norsus, lite som tyder på at matsvinnet hos oss forbrukere er på vei ned.
Hva kan vi gjøre med det?